Nyskapende tale-til-tekst-løsning for politiet
Politiet har i de siste årene jobbet målrettet med digitalisering og investering i Al-drevet innovasjon. I samarbeid med politiet og NTNU med støtte fra Norsk Forskningsråd har Schjønhaug AS gjennomført det spennende prosjektet AI4interviews, som har hatt fokus på å effektivisere politiets hverdag med banebrytende tale-til-tekst-teknologi.
Skrevet av Maria Vole

Politiet har en betydelig arbeidsmengde og en travel hverdag. Derfor er det svært fordelaktig å automatisere tidskrevende og kjedelig arbeid i større grad. Ifølge politiet gjennomføres det rundt 150.000 avhør hvert år i Norge, og transkriberingen av avhørene er svært tidkrevende for etterforskere og politiansatte. Med ønske om å utforske mulighetene for den praktiske bruken av kunstig intelligens i digitalt politiarbeid, kontaktet politiet Schjønhaug AS.
Andreas Schjønhaug har siden 2018 jobbet med transkriberingsverktøyet Benevis som ved hjelp av maskinlæring gjør det mulig å konvertere lydfiler til tekst automatisk. Tidligere erfaringer fra arbeid med NRK og Nasjonalbiblioteket dannet grunnlaget for utviklingen av en skreddersydd tale-til-tekst-løsning for politiet. Målet med prosjektet var å øke effektiviteten av politiets avhør ved å utvikle og ta i bruk AI-løsninger for tale-til-tekst og tekstanalyse.
"Transkribering tar veldig lang tid – en time lyd kan ta opptil en arbeidsdag å transkribere. Å få hjelp av AI er både tids- og kostnadsbesparende," sier Schjønhaug. "Jeg synes det er spennende at politiet er frampå og vil utforske ny teknologi. Effektivisering av daglige oppgaver kan føre til at flere saker blir behandlet raskere."
Gode resultater
Alle politiavhør resulterer i en lyd- eller videofil som skal behandles. AI4interviews gjør grunnarbeidet med å produsere en transkribert tekst som politiansatte kan gå gjennom og korrigere. Løsningen kan også bidra med tekstanalyse, produksjon av sammendrag og rapporter og andre språkoppgaver.
Politiet har mye kompetanse og erfaring fra avhør og transkribering som var uvurderlig i utviklingen av løsningen. Flere interne tester ble gjennomført for å evaluere ytelsen og nøyaktigheten til tale-til-tekstmodellen og vurdere brukernes meninger om den.
Schjønhaug forteller at en viktig del av designprosessen var å få tilbakemelding fra de som skal bruke løsningen i det daglige. Hans team jobbet tett med politiets transkribører for å kartlegge deres behov og tilpasse løsningen. "Formålet var å gjøre jobben deres enklere," sier Schjønhaug.
Ifølge Bente Skattør, seniorrådgiver for IKT i politiet, har prosjektet vært svært lovende. "Hele veien har vi vært opptatt av at det er brukerne som skal bestemme om løsningen fungerer bra," sier hun. "Det har vært et godt og lærerikt samarbeid for alle parter."
Resultatet var et skreddersydd verktøy som er både nyttig og ressursbesparende. Siden politietterforskere ofte transkriberer selv, kan AI-teknologi frigjøre mye tid og ressurser til selve etterforskningen. Det kan bidra til at dokumentasjon og rapporter produseres raskere, slik at politiansatte kan bruke sin kompetanse på å følge opp saker.
"Det er ingen tvil om at vi kan gjøre enorme framskritt ved bruk av disse nyskapende verktøyene," sier Skattør. "Løsningen er fleksibel, godt tilpasset våre behov og kan bidra til at politiarbeid gjennomføres bedre og kjappere."
I tillegg til praktiske innspill rundt løsningen trakk brukerne frem en positiv bieffekt av AI-teknologien. Politiet gjennomfører tilrettelagte avhør med barn, unge og sårbare voksne i etterforskning av sensitive saker relatert til vold og seksuelle overgrep. Politiansatte må jobbe intensivt med lyd- eller videofilen de skal transkribere og kan komme svært tett på sterke historier som er tunge å høre.
"Det er vanskelig å forstå hvor krevende det er å jobbe med slike saker – noen opplever å få sekundære traumer," forteller Skattør. AI-løsningen leverer en ferdig transkribert tekst, slik at politiets transkribører får hjelp med det mest belastende arbeidet. Slik kan politiet spare ikke bare tid og ressurser, men også psykisk påkjenning for sine ansatte.
Innovasjon i fokus
I den digitale verden er utviklingen utrolig rask, og kriminelle er ofte tidlig ute med å utnytte ny teknologi. Derfor er det viktig at politiet henger med i svingene. "Politiet vil tjene på å jobbe mer fremoverlent, og innovasjon og digitalisering er en viktig tilnærming for å holde tritt med utviklingen i teknologi," sier Skattør. "Vi skaper innovasjon gjennom å gjøre, prøve og lære, og det er akkurat det vi har gjort i dette prosjektet."
AI-drevet teknologi har enormt potensial for effektivisering og forbedring av politiets operative arbeid, og flere muligheter og bruksområder kan utforskes. Politiet utfører mange oppgaver som krever språkarbeid og dokumentasjon i tillegg til avhør, blant annet transkribering fra rettssaker, møter og tolketjenester.
Norge er også blant de første landene i verden som eksperimenterer med AI-verktøy som talestyrt hodekamera på åsteder med kryptert strømmefunksjon som gjør det mulig å kommunisere direkte med politispesialister.
"Det er betydelig gevinst når det gjelder både arbeidstimer og penger spart," sier Skattør. "Justisminister Emilie Enger Mehl var nylig hos politiet for å teste AI-utstyret, og mente at vi kan spare milliarder på dette."
Potensialet for tids- og kostnadsbesparelse av AI-investeringene skal nå måles nøye, og politiet vil vurdere videre verdiskapingsmuligheter. Mye tyder på at dette bare er begynnelsen i en spennende reise – og suksessen er grunnet kompetansen og innsatsen til de involverte.
"Bente har vært primus motor i prosjektet," forteller Schjønhaug. "Hun har vært veldig fin å jobbe med og har en fantastisk stå-på-vilje. Vi har fått til veldig mye på den tiden vi hadde."
Skattør er enig i at det har vært et produktivt og hyggelig samspill. "Det har vært et utrolig bra prosjekt og et svært godt samarbeid," sier hun. "Jeg setter stor pris på Andreas. Han er helt rå – smart, løsningsorientert og en kjempefin lagspiller."
Benevis legges nå ned, men prosjektets kildekode er lagt ut som gratis, åpen kildekode som andre kan lese, modifisere og tilpasse etter behov. Den allment tilgjengelige kildekoden legger til rette for videreutvikling, samarbeid og skaper innovasjonsmuligheter. "Det er en fin avslutning på et spennende prosjekt," sier Schjønhaug. "Vi vil gjerne gi noe tilbake, spesielt siden mye av utviklingsarbeidet har blitt støttet av offentlige midler fra NRK, Nasjonalbiblioteket og Norsk Forskningsråd."